Ægir på tur

Vi er hyggelig overrasket over Brisbane. Dette er en millionby, men virker ikke som det. Mas, kjas og travle mennesker finner en jo, men i det hele tatt er folk hyggelige og det er en avslappet stemmning.

Det er ikke mange plasser en kan vaere ankret mer sentral enn vi er naa, midt i byen. En kort rotur og vi er paa hovedgaten. Botaniske hagen og turomraader finner en ogsaa ganske naert. Vi er ogsaa aa bader hver dag paa "South bank" et kunstig strandanlegg som er laget et lite stykke fra oss. Sigurd storkoser seg. Brisbane ligger vel ca 20 nautiske mil opp "Brisbane river" saa paa dagen kan det bli ganske fuktig og varmt. (Selv om oziene sier at dette er vinter, bare vent til sommeren kommer.)

Vi har naa endelig bestemt oss for hva vi skal gjoere det neste halve aaret. Planen er aa seile sakte sorover kysten og ankomme Tasmaia i aarsskiftet. For deretter aa seile nordover igjen, og seile paa innsiden av store barriererevet til neste april mai.

 Vi seilte fra bundaberg og over til Frasier Island. Ei flott sand oy med endelose sandstrender og krystallklart vann. Paa veien over hadde vi besok av delfiner og hvaler. Paa ankerplassen kom ogsaa disse pukkelhvalene og svomte rundt baaten. Fantastiske dyr. Var litt redd for at dde skulle bruke baaten som et redskap forr aa kloe seg paa ryggen, men de holdt etpar meters avstand.

Dingoer og knott er ogsaa mangetallig paa Frasier Island, saa vi maatte passe paa Sigurd hele tiden for at han ikke skulle bli angrepet av dingoer, saa maatte vi ogsaa passe paa aa smoere oss og han inn med myggmiddel for at ikke vi skule bli spist opp. Saa det var et lite stressmoment.

Det begynner aa varmes opp naa, og om dagen er det mellom 25 og 30 grader, og varmere skal det bli. Saa vi beveger oss sakte soerover...

Bundaberg Australia.

Vi har nå fått oss australsk mobilnummer +61 415475635, så nå er det bare å tekste i vei. Vi seilte ei lita uke før vi ankom hit fra Ny Caledonia. Litt røft de siste to dagene, men alt i alt gikk turen mye bedre enn seilasen fra New Zealand til Ny Caledonia. Den nye sjefen (Sigurd) er blitt mer båtvant og tok det hele litt bedre.

Oziene sier faktisk alle disse tingene som vi kjenner fra Crocodile Dundee som for eksempel – ”Hows it mate”

Nå er vi i Nouméa på New Caledonia og har det fint. Sigurd storkoser seg med passe varme, bading og gåtrening. Men turen hit var heller strevsom. Seilteknisk var det ingen problemer men den andre dagen fikk Sigurd feber og var veldig sutrete. Det ble etter hvert også mer sjø så det ble vanskelig for han å bevege seg rundt. Han ble fryktelig frustrert over at alt rørte seg, og at han falt og slo seg straks han prøvde å komme seg noen vei. Etter tre dager fikk han i tillegg utslett over hele kroppen. Han sov dårlig og holdt alle våkne store deler av nettene. Et døgn med liten kuling imot, og deretter et døgn med liten kuling fra siden hjalp heller ikke på Sigurd sin mulighet til å bevege seg. På et årsdagen hans slet han med feber, mens vi slet med sjøsyke. Det tok oss åtte skrikende døgn å komme hit.

Etter over tre måneders kontinuerlig arbeid på Ægir bevilget vi oss en ferietur til sørøya. (Se på bilder.) Vi forlot Whangarei og tok småfly til Nelson hvor Rob og familien bor. Rob traff vi første gangen på Falklandsøyene. Da hadde han seilt alene non-stop fra New Zealand. Han fortsette turen sin til Sør Afrika, men i en forrykende storm i det indiske hav ble båten slått ned flere ganger og masta knakk. Dette er en historie i seg selv, men alt gikk heldigvis bra og det var et flott gjensyn.